ingvild la: i heart mexico

Å si at Mexico var alt annet enn fantastisk blir å lyve, så jeg får vel si det som det er er; det var helt FANTASTISK! Varmt, sol, turkist vann; det var perfekt, rett og slett. Bodde på Sandos Playacar Beach Resort, og det var veldig stort og flott. Var all-inclusive, så vi fløy til baren og bestile piña coladas hele tiden. Virgin, så klart. Lå på stranden, slikket sol og bare nøt livet. Var vel så langt borte fra virkeligheten som man overhodet kan komme. Jeg var i ordentlig feriemodus, slappet skikkelig av, null bekymringer.

Dag 1:
Stod opp blodtidlig, 3.45 am for å stå opp, dusje, smekke igjen kofferten og laste alt inn i bilen. Flyet vårt skulle dra klokka åtte, så vi måtte opp tidlig for man vet aldri med sånne flyplasser. Noen ganger tar det fem minutter, andre ganger fem timer. Kom oss igjennom alt, og spiste frokost på Starbucks, hvor jeg nøt min fantastiske vanilla latte. NAM Møtte resten av reisefølget vårt, Ronny, Carlene, Garrett, Josie, Anna og Walker før det bar inn på flyet. Fikk beskjed om at vi måtte sitte der og råtne i en time før vi kunne ta av, men vi fant ut at det var "America's Next Top Model"-maraton på tv'en, og da var dagen reddet for vår del. I fire og en halv time satt Josie, Courtney og jeg og så på dette utrolig fascinerende, og ikke minst givende programmet. Fikk i hvertfall tiden til å fly da, noe som passer meg perfekt siden jeg ikke er spesielt glad i fly. Ikke fordi jeg er redd, men det er mange folk og lite plass.
Når vi kom fram var det blodvarmt, og svettet verre enn griser. Holdte på å dø av både sult og varme, og så klart når vi endelig kom til rommet åpnet ikke restaurantene før om en time. Var rimelig sur da, men vi bestemte oss for å sjekke ut området og stranden, og da fløy tiden. Halv syv var vi klare for buffeten, og ja, vi spiste sykt masse. Etterpå hang vi litt baren og sånn, før vi gikk og la oss.

Dag 2:
Stod opp og så at solen skinte! Det likte jeg dårlig, men solen kom fram litt etterhvert. Først nå i dagslys innså vi hvor utrolig stort hotellområdet er. Mange spisesteder og barer og basseng og rom og leiligheter og det som er. Brukte hele dagen på stranden, veldig deilig å være ved sjøen igjen. Her i Utah har vi nemlig ikke noe sjø, bare en veldig stor innsjø. Bare lå på stranden og koste oss og sånn. På kvelden dro vi inn til 5th Ave. og spiste middag, og det var jo litt av en opplevelse. Shotting og dansing og synging og skriking og det som var. Etterpå gikk vi rundt i de små jallasjappene, og alle har "special price" og "ekte" sølv. Joa, jeg var vel ikke akkurat født i går.. Når vi kom tilbake satt jeg, Garrett(min 16 år gamle "fetter" som er ganske good-looking), Dan og Ronny oss ned på baren og bare snakket og hadde det moro. Herre, de har så mange historier å fortelle, de var noen ordentlige shitkids. Veldig koselig, og jeg må si jeg liker å være den eneste jenta, noen ganger er gutter best!(men noen ganger er de noen skikkelige idioter også, så det er vel ganske even)

Dag 3:
I dag var det tid for tennis! Spilte tennis i en times tid, jobbet med tanen og dro inn til byen igjen. Anna, Carlene, Josie, Michelle og Courtney skulle ta massasje, men siden jeg ikke er et sånt massasje-menneske, shoppet jeg rundt for meg selv. Gikk sikkert innom hver eneste butikk, men endte opp med å kjøpe klær fra American Apparel. Typisk, dra til Mexico og kjøpe klær fra en amerikansk butikk. Jaja. Da vi kom tilbake slikket jeg mer sol på stranden, for så å ta meg ei lita løpetur. Deilig å løpe langs vannet, når jeg blir voksen skal jeg jaggu ha en femten kilometer lang strand i hagen.

Dag 4:
I dag dro vi til Xel-Ha, et sted hvor man kan snorkle og hoppe fra klipper og sånn. Veldig moro, så mange kule fisker, og vi hoppet fra klipper og bare koste oss veldig. Men før det hele startet, klarte jeg å drite meg rimelig bra ut. Vi kommer inn, og med en gang du kommer inn i parken, ser du delfinbassenget. Der stod vi da og tittet etter delfinene, og så klarer jeg, klumsa som jeg er, å miste flip-flopen min i bassenget. Hadde jeg reagert med en gang hadde jeg hatt tid til å hente den igjen før den drev for langt bort, men dum som jeg var, stod jeg bare der og visste ikke riktig hva jeg skulle gjøre. Det hele endte med at Carlene sa i fra, for jeg var for flau til å gjøre det selv. Ha ha, jeg følte meg rimelig dust der jeg stod og gjett om jeg ble mobbet. Noen ganger vet jeg liksom ikke riktig hva jeg driver med. Alt i alt en veldig bra dag da! Snorklet som en gal og mye fisker og fugler og det som var. Ha ha, så skjedde det enda mer moro da.. De hadde et sånt to sånne tau du bruker til å klatre fra en side til en annen med, og Garrett og jeg stod i kø for å klatre, men før Garrett var Walker, seks år gammel og en meter høy sikkert. Han begynte å klatre da, og gjorde de bra, men på den andre siden var det en svær mann som også klatret og han begynte å svinge med tauet og sånn før han ramlet av. Og stakkars Walker hang fast da, men så glapp han taket, og landet på det nederste tauet med ja.. dere vet først. Og plutselig hang han opp ned og folk holdte på å le seg ihjel. Til slutt slapp han taket, og ramlet ned i vannet. Trodde jeg skulle dø av latter, det var hysterisk! Folk rundt lo og lo og klarte ikke å stoppe. Så begynner Garrett å klatre, og jeg følger like etter. Men ca. halvveis bestemmer han seg for å svinge med tauet, og akkurat da kommer Carlene med en kommentar á la "Did you hurt your balls, Walker?" og Walker svarer "Oh yeah!". DA kan dere tro jeg lo. Klarte hverken å gå fram eller tilbake, jeg bare stod der og lo, og folk begynte å le av meg. Garrett svingte med tauet og til slutt klarte jeg ikke å holde meg fast lenger. Har vel ikke ledd så mye før, det var helt sykt! Kommer aldri til å glemme det...

Dag 5:
I dag var det strålende solskinn og jeg var klar for å grille meg. Og det klarte jeg og! Hadde fått et rimelig bra skille og jeg var temmelig fornøyd. Badet i havet, masse bølger og hadde det veldig fint. Gikk opp i baren og bestilte piña coladaer hele tiden, deilig.. Elsker å bare ligge på stranden og slappe av og bli tan!

Dag 6:
I dag dro vi til Cozumel, en øy 40 min utenfor Playa Del Carmen for Ronny, Garrett og Dan skulle dykke. Endte opp med at vi vandret rundt på øya i seks timer eller noe, shoppet og spiste og koset oss, men føttene var rimelig såre når vi var ferdige. Fikk ikke dratt på stranda for det var 16 kilometer å gå og $70 med taxi-buss fram og tilbake. Spiste på verdens minste Hard Rock Café og fikk kjøpt meg en ekte meksikansk veske, sykt fin! Alt i alt en veldig bra dag, veldig mye bølger, og alle hadde ikke like sterk mage som meg, men det gikk bra. På Cozumel fikk vi se hvordan Mexico egentlig er, for Playa Del Carmen er veldig amerikanisert, så du får ikke sett hvordan folk egentlig lever og hva som er normal standard der, men det er virkelig trist, og vi har det veldig bra, det er sikkert og visst.

Dag 7:
Siste ordentlige dagen, så den skulle jeg bruke til å fortsette med tanen min, for jeg skulle bli brun. Jeg blir jo aldri brun etter en uke i sola, men nå ble jeg det, endelig. Til og med bena og magen ble brune, så jeg var rimelig fornøyd. Middag spiste vi på Señor Frogs, hvor jeg spiste min etterlengtede pizza margherita(de vet ikke hva det er i Utah, teit) og drakk verdens beste mango daquiri! Etterpå vandret vi rundt i butikkene for å gjøre unna den siste shoppingen. Kjøpte meg en sombrero og litt gaver til familien. Jeg sender ikke de, dere får vente til juni! Veldig trist at det her var siste dagen, jeg var absolutt ikke klar for å komme hjem igjen. Ikke klar til å face reality og begynne på skolen igjen, jeg levde i en drøm, og var ikke særlig klar for å våkne igjen. Pakket kofferten da vi kom tilbake og jeg slet med å lukke igjen kofferten. Hadde tatt med meg altfor mye jall og sånn. Aldri mer! Da jeg sovnet var jeg trist, men tan.

Dag 8:
Hjemreise.. Verdens verste ord! Kjente med en gang at dette kom til å bli en lang reise da jeg kjente at jeg var kvalm allerede ved frokosten.. Kom oss avgårde til flyplassen, hvor jeg SÅ KLART hadde syv kilo overvekt og måtte gjøre noen voldsomme omrokeringer. Ikke særlig kult, men var kanskje ikke helt punsj på å betale $75 i overvekt, så jeg bet tenna sammen og endte opp med å ha en søppelsekk med en svær sombrero, div. souvenirer og en femten kilo tung veske. Jeg har lært, neste gang jeg drar på ferie skal jeg pakke etter outfits, ikke ta med mer enn to par sko, altså flip-flops, og ikke ha med all slags crap på flyet. Aldri mer veske med pc og blader og bøker og mas. Heretter flyr jeg med bankkortet og litt cash i lomma, mobil og ørepropper og pass i hånda. Det får holde, de har jo tv'er og det som er, aldri mer dette maset her. Jeg har endelig lært!
Kom fram i Salt Lake og vi var mildt sagt deprimerte. Snø og kulde og sånn, ikke det vi ville ha. Jeg var syk også, en sinnsyk kvalme hadde tatt over kroppen min, kunne ikke spise og holdte på å fryse i hjel. Gikk og la meg med en gang jeg kom hjem og sovnet klokken åtte. Våknet klokken elleve på kvelden, holdte på å svette i hjel, tok på meg pysj, pusset tenner og vasket ansikt og sjekket blogger, før jeg sovnet og sov i ti timer. Sov vel alt i alt tolv-tretten timer, veldig deilig og veldig frisk dagen derpå, men også veldig trist. Mexico var sykt deilig og gjett om jeg skal tilbake igjen! Det er verdt flyturen.