It has been a good day

I dag har vært en bra dag! Dro ned på skolen for å treffe litt folk fra franskklassen, super koselig :)  Så dro jeg hjem og sopet, men kjedet meg i hjel så tekstet Siri og spurte om hun ville være med til byen da, så ned dro vi. Kjempe koselig da, fikk virkelig catchet opp, har ikke snakket ordentlig sammen på hundre år. Vandret litt rundt i byen først og jeg kommenterte og klagde over hvor DYRT alt er i butikkene. Gidder jeg å betale fire hundre for en hvit topp? TROR IKKE DET, NEI. Det verste er at jeg faktisk har gjort det da.. Uansett, aldri mer. Har blitt den verste gjerrigperen noensinne, Siri ble sikkert drittlei, ha ha. Men det er dyrt. Vi satte oss ned på Verdensspeilet, tok et par shakes, og bare snakket og snakket. Var mye jeg ikke visste og jeg fortalte litt om USA og det var veldig kost da. Dro hjem, spiste, og dro ned til byen igjen for å være sammen med Synne, Martine, Martine og Cecilie. Endte på Speilet igjen da, drakk chai latte, blah, smakte vondt, aldri mer. Men veldig koselig da, vi snakket og bare hadde det koselig. Noen slæskinger på brygga sa at det var ledig plass ved siden av de... Gav de bare et "DU ER PATETISK" blikk og gikk videre. Takk som byr, jeg tror jeg spyr liksom. Vandret rundt og bare snakket og hadde det kost. Har savnet jentene mine jeg, så det her ble en veldig bra dag :) I morgen skal jeg opp på vegvesenet og se om jeg kan få midlertidig førerkort og så skal jeg hilse på farmor og farfar før jeg drar ut på Gudeberg for å spille volleyball :D  Det satser jeg på at blir bra. Men nå skal jeg prøve å legge meg da, må TIDLIG opp i morgen. Og forresten, nå er jeg forelska i Bjørn Johan Muri da, fin er'n. Eller, jeg er forelska i sangen hans "Yes Man", ja, jeg ligger langt etter da, blame America, men er liksom litt forelska i han og da. Tror jeg jaggu at jeg hadde crush på han Rybak i fjor og.... No more said, jeg spyr inside.

xo, ingvildla

home at last

Etter mye om og men og fram og tilbake, er jeg tilbake på plass i Norge. Det er blandede følelser, og det hele er veldig rart for tiden. Kom på flyplassen og familien min + Anniken og tante var der, og det var kjempe koselig. Der fikk jeg mitt første møte med hvor ufattelig dyrt det er her i Norge. Skal aldri spise på Gardermoen igjen, det ble lett FEM HUNDRE KRONER for fem personer. Er dere klar over at det er nærmere ETT HUNDRE DOLLAR? Møkkadyrt... Var veldig rart å sette meg inn i bilen, og bare snakke norsk. Jeg har vært her i fem dager nå, og har enda ikke vendt meg til det. Forventer at noen skal snakke engelsk med meg hvert øyeblikk nå, men jeg må nok se langt etter det ja. Vil snakke engelsk jeg, og blander fremdeles inn engelske ord, og finner ikke alltid de norske ordene for ting, og da blir det engelsk. Har fått mitt møte med de frekke europeerne, og ja, de er fremdeles like frekke som da jeg dro herfra for 10 mnd. siden. Hva feiler det folk? Her presser de seg fram, sier ikke hei, ha det, eller hvordan går det, og unnskyld meg, eller jeg beklager, ja de kan jeg se langt etter. Folk er grusomt uhøflige og frekke og det her gidder jeg ikke å være med på. Savner amerikanerne jeg :)

Alt er helt anderledes. Søplekassen, telefonen, sengen, stua, kjøkkenet, bilene, gatene, butikkene - ingenting er som jeg er vandt med da, og det tar tid til å vende til seg alt igjen. Så vennene mine igjen dagen jeg kom hjem, og dere aner ikke hvor nervøs jeg var. Jeg stresset og hadde vondt i magen og svettet som en gris! Helt utrolig, disse jentene har jeg kjent i evigheter, men jeg var blodnervøs. Heldigvis gikk det fort over da, de hadde jo ikke forandret seg spesielt og var de samme gamle :) Som jeg hadde savnet jentene mine<3
De siste dagene har gått til å pakke ut, og det var en stor oppgave. Skulle tro jeg hadde dratt med meg halve  USA hjem da... Stress. Har truffet venner, familie og vært sosial. Søsteren min tok turen helt fra Bardufoss for å treffe meg igjen, og vi hadde det veldig koselig. Dro til Sverige og så på Sex & the City2, elsket den, og bare catchet opp da. Hadde min første kjøretime i går da.... Ha ha, begynte med å krypkjøre, og jeg presterte å krypkjøre i TREDJE gir. Det verste var jo at jeg klarte å komme veldig langt og da, uten og kvele motoren, og kjørelæreren var rimelig imponert! Det var veldig moro da, kvelte motoren et par ganger og litt vanskelig til tider, men det gikk bra det. Drepte ingen, og det er jo bra. Nå skal jeg kjøre som en gærning så jeg kan kjøre selv snart også. Tok jo lappen i Statene, og da kan jeg søke om midlertidig førerkort, så det blir bra. Min store utfordring nå er jo kløtsjen... Har jo bare kjørt automat da, så å komme tilbake her er litt vanskelig, men det går. Må bare kjøre, kjøre, kjøre, og så ordner deg seg. Har også vært i fire land på fire dager; USA, Belgia, Norge og Sverige, slå den du. Belgia suger da, frekke folk og teit sikkerthetskontroll. Never again, next time blir 1.class fra Paris, ha ha.

For å oppsummere, overgangen har vært veldig stor, og jeg har enda ikke blitt vandt til tidssonen. Ligger rikitg nok ikke så mye som åtte timer bak, men ligger mer tre timer bak da... Holder det gående halve natta og så står jeg opp langt på dagen. Men det blir jo ikke mørkt her i Norge jo! I USA ble det i det minste mørkt klokka ti, men nå er den halv elleve, og sola skinner! Rart jeg ikke får sove eller... Nei, må jobbe litt med denne overgangen ;-)

me&lo

kenzie&caitlyn

losaunne

1st. prize; en printer!!

<3

xo, ingvildla

It's not a goodbye, it's a see you soon

I dag var siste ordentlige dagen her... Det er så utrolig trist å tenke på, har jo hatt et så utrolig bra år. Har blitt kjent med så utrolig mange nye og fantastiske mennesker. Har opplevd helt sinnsykt masse og fått lov til å være med på så mye moro. Gruer meg noe helt vilt til i morgen, når jeg må si ha det til familien. Det gleder jeg meg absolutt ikke til.. Jeg må virkelig si at jeg har hatt den beste familien i verden, det er ingen som muligens kan slå the Kemps. De er så utrolig snille og fantastiske og morsomme! Vi hadde mye til felles og bare passet sammen så utrolig bra. De skal jeg holde kontakten med resten av livet mitt, og det her har virkelig blitt et hjem for meg. Utah er hjemme. Kjenner staten så utrolig godt nå også, spesielt her i nord. Blir så rart å reise.. Dessuten har jeg tidenes verste flyreise og, det kommer jo til å bli sykt bra! not... Å herre, har også altfor mye baggasje med meg. To fulle kofferter, en carry-on, en "personal" item, jeg har shippet hjem to bokser fulle av klær og mas, samtidig som mamma og pappa tok meg en hel koffert stappet med KLÆR til Norge for meg. Jeg har altfor mye greier, denne pakkeprosessen har virkelig vært den vanskeligste noensinne! Men i morgen er dagen da, 9. juni. Det har virkelig gått altfor fort, det året her forsvant jo bare. Det er som jeg kom i går, og nå reiser jeg. Men jeg skal tilbake neste år da, har lovet å feire fourth of July her, det kommer til å bli moro. Men da sier jeg natta, og så sees vi i Norge torsdag 10. juni. HATER å fy fra vest til øst, TULLETE!!

Courtney

Lake Powell

Justin

Olivia

Grøt 1

Grøt 2

Graduation, Hilary&Me

Ashley+ Dakota + Me= skulkere, hihi

Graduation, Jacey&Me

Idaho/Montana09/10: Justin, Courtney, Miranda&Me

Dan in Mexico, ha ha

oct.09, family picz

love ya

xo, ingvildla

SOMMERFERIE!

I går hadde jeg min siste skoledag, så nå har jeg ferie :) Litt trist, har liksom ikke ordentlig sommerferiefølelse, men der er nok fordi at jeg i år har fått ferie så sykt mye tidligere enn vanlig. Vanligvis får vi ikke fri før i slutten av juni, og alle holder på å dø av varmen, men i år er det ikke sånn. Ja ja. I morgen er det graduation, og det gleder jeg meg veldig til. Etter graduation drar vi ut og spiser før det er fest hele kvelden, det blir bra. En uke til jeg lander på Gardermoen, insane! Var helt sykt å se mamma og pappa igjen og, det var veldig lenge siden jeg hadde sett, så det var så klart gøy. Det har vært fullt kjør siden de kom. Vi har vært i SLC, Park City og alle steder. Tirsdag dro mamma og pappa ned til Moab for å se litt av sør-Utah. Bor så veldig langt nord :) De har tydeligvis raftet i Coloradoelven.... Hva kan jeg si, de overrasker stadig. I dag skal jeg gjøre litt fornuftige ting, trene litt, rydde litt, handle litt, og sosialisere meg litt, nei, mye. Skal være sammen med noen av mine fine venner senere i dag, og det ser jeg fram til. I går hadde vi yearbooksigning og fikk vår cap and gown. Det var så koselig, mange søtiser som skrev i boka mi.

Kan ikke tro at jeg bare har en uke igjen her. Det har vært det beste året noensinne, har opplevd noe helt sykt mye, og det blir så trist å dra fra alt og alle sammen. Gleder meg så klart til å se alle hjemme igjen, men jeg føler meg liksom ikke klar til å dra hjem. Vil bare bli her. Er så vilt misunnelig på de som skal på college til høsten, det vil jeg og. I stedenfor må jeg slite meg gjennom et år på en skole jeg hater, får bare håpe at får en fin klasse da. Snakke med rådgiveren min, og blir så klart plassert der det er ledig, ikke hvor jeg vil. Blir grådig forbanna om jeg ender opp i en harryklasse med folk jeg ikke kjenner. Jeg er helt sikker på at mye, og folk, ikke minst, har forandret seg veldig. Ja ja, det får jeg bare ta som det kommer. Den tid, den sorg. Først skal jeg ha en herlig sommer med mine fine venner, noe som skal bli veldig bra!

xo, ingvildla