home at last

Etter mye om og men og fram og tilbake, er jeg tilbake på plass i Norge. Det er blandede følelser, og det hele er veldig rart for tiden. Kom på flyplassen og familien min + Anniken og tante var der, og det var kjempe koselig. Der fikk jeg mitt første møte med hvor ufattelig dyrt det er her i Norge. Skal aldri spise på Gardermoen igjen, det ble lett FEM HUNDRE KRONER for fem personer. Er dere klar over at det er nærmere ETT HUNDRE DOLLAR? Møkkadyrt... Var veldig rart å sette meg inn i bilen, og bare snakke norsk. Jeg har vært her i fem dager nå, og har enda ikke vendt meg til det. Forventer at noen skal snakke engelsk med meg hvert øyeblikk nå, men jeg må nok se langt etter det ja. Vil snakke engelsk jeg, og blander fremdeles inn engelske ord, og finner ikke alltid de norske ordene for ting, og da blir det engelsk. Har fått mitt møte med de frekke europeerne, og ja, de er fremdeles like frekke som da jeg dro herfra for 10 mnd. siden. Hva feiler det folk? Her presser de seg fram, sier ikke hei, ha det, eller hvordan går det, og unnskyld meg, eller jeg beklager, ja de kan jeg se langt etter. Folk er grusomt uhøflige og frekke og det her gidder jeg ikke å være med på. Savner amerikanerne jeg :)

Alt er helt anderledes. Søplekassen, telefonen, sengen, stua, kjøkkenet, bilene, gatene, butikkene - ingenting er som jeg er vandt med da, og det tar tid til å vende til seg alt igjen. Så vennene mine igjen dagen jeg kom hjem, og dere aner ikke hvor nervøs jeg var. Jeg stresset og hadde vondt i magen og svettet som en gris! Helt utrolig, disse jentene har jeg kjent i evigheter, men jeg var blodnervøs. Heldigvis gikk det fort over da, de hadde jo ikke forandret seg spesielt og var de samme gamle :) Som jeg hadde savnet jentene mine<3
De siste dagene har gått til å pakke ut, og det var en stor oppgave. Skulle tro jeg hadde dratt med meg halve  USA hjem da... Stress. Har truffet venner, familie og vært sosial. Søsteren min tok turen helt fra Bardufoss for å treffe meg igjen, og vi hadde det veldig koselig. Dro til Sverige og så på Sex & the City2, elsket den, og bare catchet opp da. Hadde min første kjøretime i går da.... Ha ha, begynte med å krypkjøre, og jeg presterte å krypkjøre i TREDJE gir. Det verste var jo at jeg klarte å komme veldig langt og da, uten og kvele motoren, og kjørelæreren var rimelig imponert! Det var veldig moro da, kvelte motoren et par ganger og litt vanskelig til tider, men det gikk bra det. Drepte ingen, og det er jo bra. Nå skal jeg kjøre som en gærning så jeg kan kjøre selv snart også. Tok jo lappen i Statene, og da kan jeg søke om midlertidig førerkort, så det blir bra. Min store utfordring nå er jo kløtsjen... Har jo bare kjørt automat da, så å komme tilbake her er litt vanskelig, men det går. Må bare kjøre, kjøre, kjøre, og så ordner deg seg. Har også vært i fire land på fire dager; USA, Belgia, Norge og Sverige, slå den du. Belgia suger da, frekke folk og teit sikkerthetskontroll. Never again, next time blir 1.class fra Paris, ha ha.

For å oppsummere, overgangen har vært veldig stor, og jeg har enda ikke blitt vandt til tidssonen. Ligger rikitg nok ikke så mye som åtte timer bak, men ligger mer tre timer bak da... Holder det gående halve natta og så står jeg opp langt på dagen. Men det blir jo ikke mørkt her i Norge jo! I USA ble det i det minste mørkt klokka ti, men nå er den halv elleve, og sola skinner! Rart jeg ikke får sove eller... Nei, må jobbe litt med denne overgangen ;-)

me&lo

kenzie&caitlyn

losaunne

1st. prize; en printer!!

<3

xo, ingvildla