Ellers, jeg prøvde å kjøpe ferdig gavene i dag, men kjøpesentert er et eneste stort kaos, så jeg skal tilbake i morgen. Der har du meg, kjøper ferdig gavene LILLE julaften. Nuvel, 23. desember er ikke noe spesielt her, så det kommer til å være stappfullt med folk, IGJEN. Nå er jo jeg en gang kjent for å være sent ute med å kjøpe gaver, så det her er jo ingen nyhet. Må si jeg gleder meg til å kjempe med bestemødre og sent-ute-fedre om de siste skoene til bare $20 eller de siste $3 trusene. Wish me luck!
I dag var jeg ute og LØP mange kilometer, og jeg hadde lyst til å DØ da det begynte å SNØ! Fikk jo all den våte snøen rett i fleisen, da hadde jeg lyst til å legge meg ned, men jeg nektet, fortsatte og fullførte. Skulle egentlig på skolen og løpet med laget, men jeg hadde litt problemer med å komme meg opp klokken 8.00AM, så da ventet jeg tre timer før jeg løp på egenhånd :) Flink var jeg!
HOLY COW; kan dere tro at det er TO dager til jul?!?! Tre i mitt tilfelle da, her er det liksom ikke jul før 1. juledag, men bottom line; DET ER JUL!!!! Jeg kan virkelig ikke tro det, det her betyr jo at jeg har vært her i fire måneder og åtte dager. Det er er too insane to be true. Jeg tror jeg er verdens heldigste, virkelig. Jeg kan ha to familier UTEN foreldrene mine er skilt, jeg har venner over hele verden, no kidding, jeg kjenner folk fra Asia, Nord-Amerika, Sør-Amerika, Oseania, Europa og Afrika. Jeg har alt jeg trenger og mer til, jeg er aldri syk, jeg lever i min beste alder, jeg får og kommer til å få oppleve mer enn andre får. Bare tenk på alt jeg har gjort fram til nå, jeg har opplevd mer til nå enn det mange for gjort i løpet av et helt liv. Allikevel så glemmer jeg det og tar ting for gitt. Uten å bli for sentimental her, så er det jo trist å tenke på det. Jeg har et prakteksempel på det. I gruppa vår til juledansen, var det en gutt som har leukemi, altså blodkreft. Han må hele tiden gå med munnbind, og folk kan liksom ikke komme for nære, og vi vet ikke om han kommer til å overleve eller ikke. Det skjærer i hjertet, og jeg har så lyst til å gå bort og gi han en klem, og fortelle han at alt kommer til å gå bra, at det her kommer han til å klare, men du vet aldri. Bare se på Regine Stokke, hun skrev jo en veldig kjent blogg, hvor hun delte alle følelser og tanker om hvordan det er å ha kreft, men etter 15 mnd. døde hun, hun døde like før jul, kun atten år. Det er sånne ting som får deg til å innse hvor ufattelig heldig du er, og hvor mye vi tar ting for gitt... Og jeg må bli flinkere til å ta vare på de og det jeg har, en dag så er det borte. Akkurat nå så lever jeg i en drøm, og før eller siden kommer nok den drømmen til å ta slutt. Jeg vil ikke at den skal ta slutt, for akkurat nå er jeg lykkelig. Jeg er kanskje ikke lykkelig hele dagen gjennom, men alt i alt, jeg er lykkelig, og jeg trenger ikke mer enn det jeg allerede har. Jeg er så lykkelig for at jeg dro til USA, for å finne ut av ting, lære meg selv å kjenne bedre, og få oppeleve og treffe mange nye mennesker. Jeg tror jeg har forandret meg litt etter at jeg kom hit, litt mer utadvendt, tør å ta litt fler sjansen, for skal jeg være ærlig, jeg er livredd for å gå glipp av noe. Nå vet jo jeg at jeg går glipp av en hel masse i Norge, men jeg får oppeleve mye i stedet for, så jeg prøver å tenke positivt på det. Hva som skjer i framtiden vet hverken jeg eller du, ikke vet jeg om jeg kommer til å bo i Norge eller USA, og om jeg skal fullføre vgs. i Norge, eller begynne på college i USA, eller hva jeg gjør, og akkurat nå er ikke det det viktigste heller, men snart blir det en viktig avgjørelse å ta. Uansett hva jeg velger, kommer det til å bli fordi JEG hadde lyst til det, ikke fordi dere ville at jeg skulle gjøre det, for når det kommer til utdannelse og valg nå som jeg snart er atten, så må man være litt egoistisk. Hvis ikke kommer jeg til å bli stuck et sted, og mitt eneste mål i livet er å please andre. Ikke misforstå, jeg liker å gjøre andre til lags, men når det skal innvolvere meg i en så stor grad, så må jeg få bestemme selv, og det skal dere gjøre og! Ikke gjør det mamma eller pappa eller venner vil, hvis du ikke vil gjøre det selv, da kan du like gjerne legge deg ned for å dø, for da blir du i hvertfall ikke lykkelig. Hva som skjer vil kun tiden vise, ikke vet jeg, selv om jeg skulle gjerne bestemt både det ene og det andre, for jeg kan være ganske bestemt til tider, og liker å ha kontroll, men noen ganger må man bare kaste seg ut i intet, og ta det med en klype salt. Du lever en gang, gjør det beste ut av det.
peace out, og god jul! lev livet, det er NÅ det er
xoxo
